Reiseblogg fra Travellerspoint

Litt ettertanke!

11.februar... "Ekte kjærlighet varer evig"

TIL DEG, JK.

Du skulle vært her
Av Kari Bremnes

3 vers:
“Og alle ting vare uhjelpelig kort
Du skulle vært her
Æ kan ikke bry mæ om det
Og æ kan ikke heller la vær
Du skulle vært her
Og dagan har navn, men ingen kan rope dem hjem igjen
Daga e hellige barn, de skal vokse tel år
De kan ikke finne tilbake og ingen kan følge dem
De leke litt med oss - og så må de gå når de går

Her jeg sitter og hører på Kari Bremnes, som du likte godt, er det lett å minnes deg og se deg for meg. Musikk får meg alltid til å huske deg spesielt godt!

Dette er tredje gang vi må markere bursdagen din uten deg.
Men det føles ikke noe lettere…
Man blir liksom ikke vant til at du mangler.
Jeg vet det ikke bare er meg som fortsatt av og til venter på at du skal komme tilbake.
11.februar kommer alltid til å være din dag og jeg skal tenne mange lys for deg.
I år er det første gang jeg er langt unna Norge på dagen din.
Det er en ny opplevelse.
Ikke at jeg vil være en veldig “dato- person” men jeg merker sorg, savn og ettertanke spesielt nå.
Jeg kan ikke lenger sende deg “gratulerer med dagen din” på sms men jeg kan minnes deg på dagen din, tenne lys for deg.
Det føles som at det er det eneste og beste jeg kan gjøre for deg…

Nå som jeg er i Nicaragua tenker jeg også på hvor mye mer sårbart dette landet er og på hvor mange mennesker her som sikkert har mistet sine kjære.
Man tenker mer på det når man føler at tragedier rykker nærmere.

Man ser så mange usagte historier overalt her; en gammel dame på gata med et trist og motløst blikk, en mann som sitter med det lille han eier på et gatehjørne, men som likevel smiler og sier hei når jeg kommer forbi ham, de små barna på stranda som blir sendt ut av de voksne for å tjene penger…
For ikke å glemme all sorgen som ikke er like synlig, de som kanskje har mistet flere familiemedlemmer i en orkan eller annen naturkatastrofe, eller i en trafikkulykke, som jo dessverre er veldig vanlig her. Eller de som har mistet barnet sitt fordi sykehuset ikke hadde nok ressurser til å redde et lite, sårbart menneskeliv.
Alle historiene er her, rundt meg, på en tydeligere måte enn hjemme i Norge.

Det får meg også til å tenke på deg, for du var virkelig så god på å se mennesker, å være der for alle. Ikke rart det var så mange som var glade i deg. Det er en trøst å tenke på at du levde et rikt og godt liv da du levde. Og jeg tenker ofte på det, at måten du levde på, det mennesket du var, sånn ønsker jeg også å være.
Jeg prøver hver dag å være like god som du var.

“TIR`NA NOIR”
Av Vamp.

Det e svart november, havet knuse mot strand
Ein forliste drøm fra et sommargrønt land.
Men eg huske ennå vakre Mary McKear,
Longt vest i Tir `na noir

Va du drøm? Va du te? Va du hud?
Va du blod? Eg kan hørra deg le.
Eg kan huska eg lo.

Bakom horisontar,
Så forvitra og glir
E du mi,
Mi Mary McKear.

Når min rustne kropp går i bakkane tungt
Hørr eg nåken hviska bakom vintrane ungt:
Kom tebage, venn, ifra kneipar og svir.
Kom igjen te Tir `na noir.

Kom te hud. Kom te sinn ifra alt så e grått.
Eg ska stryga ditt kinn, gjera blikket ditt blått.

For bak horisontar,
Så forvitra og glir
E eg di,
Di Mary McKear.

Så når kvelden komme og eg stilt går om bord,
og min livbåt blir låra i seks fot med jord,
seil eg vest i havet te Mary McKear i det grønna Tir `na noir.

Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst
Kor allting e sinn og eg hørre di røst:
Horisontar fins ikke.
Alt du tar på forblir
Eg e di, di Mary McKear.

Skrevet av Cecilia9 19:36

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint