Reiseblogg fra Travellerspoint

Leòn!

Uke nr.2: fra 12 til 30...

I dag er det slutt på uke 2 her i Leòn og det er faktisk gått akkurat to uker siden vi kom fram hit! Ganske rart å tenke på - dette føles jo veldig som et hjem nå og jeg føler vel egentlig at jeg har bodd her mye lenger enn et par uker…

I ettermiddag hadde vi to møter, først et hvor alle 70 studenter var samla og fikk masse informasjon og så litt seinere hadde hvert av de tre husa hvor vi 70 er fordelt, hvert sitt husmøte hvor vi gikk igjennom husreglene og bare snakket sammen om hvordan vi ønsker å ha det. Var veldig bra men i og med at mange av oss hadde en skikkelig “dagen-derpå”dag var det til tider ganske slitsomt også..J
I går kveld hadde vi først kombinert vorspiel og overraskelsesbursdagsfest for Sahar, og så gikk vi ut på nattklubben Oxygen. Vi tuslet først hjemover i tre-tida, og spiste litt nattmat før vi endelig fikk lagt oss rundt halv fire. Det morsomme er jo at når klokka er halv fire på natta her er den halv elleve på formiddagen i Norge, så man kan trygt si at vi rangla litt ja..;) Men samtidig synes jeg vi hadde mye å feire. Disse to ukene har vært så fine, vi har vært en så herlig gjeng så det var absolutt en god grunn for å feire. Nå blir jo alt veldig forandra framover for vi blir jo 30 stk her, i stedet for bare 12. Det er stor forskjell! Men vi tror og håper at gjengen vår vil bestå likevel, vi føler i alle fall at vi har blitt gode venner og at det absolutt skal fortsetteJ
Jeg hadde dessuten skrevet ferdig oppgava i Latinamerikastudier, 1200 ord om Mayaindianerne, som skal leveres ved studiestart 9.februar, så jeg var veldig godt fornøyd og veldig klar for fest og moro!

Ellers har uka vært veldig både - og synes jeg, den har inneholdt både en aldri så liten nedtur, som gjorde meg ganske akutt trist, men også mange oppturer!!!
Tirsdag 3.februar var den tyngste dagen og grunnen til det er enkel. Jeg fikk beskjed om at jeg kanskje måtte flytte fra Casa de Iguana, hvor jeg har bodd fra jeg kom hit, fordi de visstnok ville at det bare skulle bo pedagogikkstudenter her… Det som var så tåpelig var at det uansett ikke kom til å være plass til alle ped-studentene her så da synes jeg det var utrolig ille at de tenkte på å “kaste” meg ut. Heldigvis fikk jeg masse støtte og forståelse fra de andre, og det var så godt å få høre at “vi forstår så godt at du er lei deg” og “selvfølgelig er det håpløst at de forandrer mening hele tida og at du først får høre at du skal bo her og så får du vite at du ikke kan likevel..” og “vi ville også blitt kjempelei oss”! Det betydde utrolig mye at de andre sa de tingene, for jeg fikk virkelig kjenne hvor sårbar man kan føle seg når man er langt unna alt som er kjent og så får vite at det som oppleves trygt kanskje skal taes fra deg…
Men det som var så bra var at jeg to dager etterpå ENDELIG fikk vite at jeg helt sikkert skulle få fortsette å bo her - jeg ble så glad!!!J Utrolig godt å kunne slappe av og vite at jeg ikke trenger å bryte opp og begynne helt på nytt i et av de andre husa…
I morgen er det en ny “epoke” her, i og med at det er den offisielle studiestarten, så jeg synes det er mer enn nok “nytt”, så da er det supert å få bo her på superkoselige Casa de IguanaJ

De to aller beste dagene denne uka var, uten tvil, onsdag og torsdag. Grunnen til det var selvfølgelig at vi de to dagene var på STRANDA!!!J Alle vi synes det er så fantastisk å komme ut til Stillehavet, bade og sole oss. Da er det virkelig deilig å være norsk i NicaraguaJ J J Det var riktignok lavvann begge dagene så bølgene var ikke like morsomme og kraftige som sist helg, men vi koste oss masse likevel. I og med at vi bor midt i byen og faktisk må kjøre over en halvtime for å komme oss ut til havet kjennes det ekstra befriende når vi endelig kan se det endeløse havet… jeg slapper så godt av med bølgeskvulp! Jeg hadde til og med tatt med meg pensum, så selv om det ikke ble altfor mye lesing ble det i alle fall litt og det er bedre enn ingenting… Jada, jeg prøver å oppmuntre meg selv så godt jeg kanJ
Begge dagene fikk vi med oss nydelig solnedgang før vi dro hjemover, helt herlig!
Noen av oss fikk seg til og med en ridetur på stranda og var strålende fornøyde med det.

Og så er jo bare taxituren tur/retur stranda en opplevelse i seg selv! Vi har fått oss “vår egen” taxisjåfør, Lester, som kommer og henter oss når vi ringer, og han kjører oss dit vi vil. Han er kjempekoselig og snill men det morsomste er bilen!! Han har en liten pick-up og hvor sitter vi? Joda, vi sitter på lasteplanen under en presenning som han har festet på(sikkert i tilfelle regn og vind). Vi fikk jo temmelig sjokk da vi så den bilen første gang han skulle kjøre oss til stranda, men vi vendte oss veldig fort til det. Det er ingen tvil om at vi er veldig tilpasningsdyktige,neiJ Vi har jo også sett at det er veldig vanlig å frakte folk rundt på denne måten i Nicaragua, og det er jo en effektiv måte å få mange mennesker fra en plass til en annen. Ikke spesielt trafikksikkert, kanskje, men det prøver vi å ikke tenke så mye på… Livet er jo farlig uansett hva man gjør så det er jo lurt å ikke tenke så mye! Bare gjøre det til en opplevelse i stedet og det er vi gode påJ Om kvelden når vi blir kjørt hjem pleier vi å ha allsang og det er alltid kjempekoselig. Alt fra “Idyll” til “Tore Tang” og “Ut mot havet”, pluss julesanger og barnesanger har blitt noen av sangene som alltid blir sungetJ
Ellers er stjernehimmelen noe av det fineste jeg ser om kvelden her, jeg har jo dilla på stjerner så jeg koser meg med å ligge i hengekøya og se opp på stjernene nesten hver kveld. Orions belte har blitt en gjengganger her, den tror jeg at jeg har sett hver eneste kveld, Karlsvogna, som er min favoritt, har jeg savnet veldig her, men i natt, da vi var på vei hjem fra byen, da var den der så utrolig fin på himmelenJ

Og nei, hvis noen der hjemme lurer: jeg kan ikke akkurat si at jeg savner snøen og vinterkulda der oppe i nord… det er like gøy hver gang vi leser om snøkaos i Norge og faktisk kunne ta på seg sandalene, sommerkjolen og solbrillene og ta seg en tur i sola: da føler man absolutt at man lever DET GODE LIV!
Jeg håper det ikke bare blir snømåking og fall på isen på dere hjemme… I kveld leste jeg på avisnettsidene at det var -13 grader i Oslo, her fortsetter det å være over 30 plussgrader og vi har fått høre at det bare kommer til å bli varmere. I mars og april kan det visst bli over 40 grader her, så det kan jo bli ganske heftig varmt… Men den tid, den sorg tenker jeg. Bare på disse to ukene her har jeg blitt veldig mye mer vant til varmen og kroppen takler det mye bedre. I starten hadde jeg ganske ofte hodepine, men det går mye bedre nå, så det er jo et tegn på at hele meg vender seg til varmenJ

Nå er det visst litt allsang i bakgården og det er jo en veldig fin avslutning på dagen. Det ble jo ikke så altfor mange timer søvn natt til i dag så det blir ikke så veldig lenge før det er tid for natta. Studiestart i morra, som innebærer kjapp frokost klokka sju og buss til skolen halv åtte. Men kan ikke si at det er spesielt synd på oss for studiesenteret ligger ved Stillehavet så fra nå av blir vi værende omtrent hver dag på stranda - jeg gleder meg!

To be continued:)

Skrevet av Cecilia9 20:13

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint