Reiseblogg fra Travellerspoint

Nicaragua

Den første uka i Leòn:)

I går starta jeg på uke 2 her, så da synes jeg det er på tide å oppsummere uke 1 før jeg opplever enda mer!J

Vi landa på flyplassen i Managua på ettermiddagen søndag 25.januar. Etter det som føltes som en evighet kom vi oss endelig ut av flyplassen. Det var først kø for å ordne visum men den lengste køen var, utrolig nok, for å komme seg ut av flyplassen! Det har jeg aldri opplevd før! Men da hjalp det jo litt at vi fikk hjelp med bagasjen. For med en gang vi fikk øye på bagasjen vår kom de såkalte koffertbærerne nærmest løpende til for å hjelpe… J
Da vi endelig kom ut ble vi møtt av intens varme og komplett kaos!!!
Mennesker, biler, bagasje og masse lyd overalt. Vi var spente på om vi kom til å finne taxien som skulle kjøre oss videre til Leòn men vi slapp å lete etter den. Vi møtte Milo og Morten, som også skulle studere med kulturstudier og som også hadde vært på en ukes ferie i Karibien(på Jamaica) og vi skulle ta taxi med dem. Det var gøy å møte noen av dem vi skal bo og studere sammen med.
Vi ble bare stående og le da vi så taxien! Det var en helt vanlig, liten personbil og vi var 4 stk med nærmest ett tonn i bagasje!J
Det var bare koffertene til Helle og meg pluss en av de store sekkene som fikk plass i bagasjerommet, resten av sekkene hadde vi på fanget hele den halvannentimes lange kjøreturen til Leòn. Ikke rart at vi nesten ikke hadde følelse i beina da vi endelig kom fram…

Nicaragua var et heftig land å komme fram til, med mange voldsomme inntrykk! Lukten av brent var der hele tida(men etter en uke her har den lukta dukket opp med jevne mellomrom, så det er kanskje en lukt som hører hjemme i dette landet?) og den skinnsyke trafikken var helt utrolig å sitte og se på! Jeg kommer ALDRI til å bli vant til å se små barn sitte på motorsykler UTEN hjelm sammen med voksne mennesker MED hjelm - det gjorde meg så provosert! Men det jeg utrolig nok har blitt litt vant med etter hvert som dagene har gått er trafikken ellers; alle menneskene som sitter nesten oppå hverandre bakpå lasteplanene, taxiene som kjører helt skinnsykt og bilene som raser av gårde selv om det heller ser ut som at de skal falle fra hverandre. For ikke å glemme alle dyra som også hører med i trafikkbildet her; hester, kuer, hunder, høner, ja til og med esel har jeg sett her! Da vi kjørte fra flyplassen til Leòn la vi også merke til alle menneskene som satt langs veien, både små og store. Ikke særlig hyggelige omgivelser akkurat, med alt søplet som lå strødd rundt dem…

Så kom vi fram til Casa de Iguana, som skal være hjemmet vårt i over tre måneder. Der traff vi flere av de andre, som allerede hadde flytta inn, og alle virka kjempekoselige. Utpå natta var alle 12 kommet fram og det tok ikke mange dagene før vi var blitt en sammensveisa gjeng, som trivdes godt sammen!J
Jeg bor på tremannsrom, sammen med Helle og Jeanette. Det har gått fint til nå. Det kan selvsagt bli annerledes etter hvert som det går mer tid, men man er ikke så mye på rommet uansett, så jeg tror det skal gå greit.
Tilpasningsdyktige som vi er, er det utrolig hva man klarer å vende seg til! Det tok ikke mange dagene før vi følte oss hjemme her. Både dusj og do ute var blitt nokså normalt(det er bare rommene våre som er innendørs). Kaldt vann i dusjen ble vi også relativt fort vant med, det er ikke ofte det er varmt vann der, så det er heller uvant når det er det. Og så har det jo vært så varmt hele tida(over 30 grader) og høy luftfuktighet så det har bare vært bra å kjøle seg ned litt. Da er det verre de gangene det ikke kommer noe vann fordi strømmen har vært borte…
Det er fem dusjer og fem doer her, foreløpig har det gått veldig bra men vi lurer jo på hvordan det blir her til helga når de andre studentene kommer og vi blir 30 som skal bo her…
Kanskje det blir sånn at man må stå opp klokka fem for å være sikker på å få dusja? Vi var forresten en liten gjeng som gjorde det første morgenen her men det var heller ufrivilligJ Vi hadde stilt klokka feil så når vi trodde klokka var sju var den egentlig bare fem. Den dagen lærte jeg at det er for tidlig å stå opp når man fortsatt kan se stjernene på himmelen…

Jeg har hatt selvstudium denne første uka(når Helle og de andre har hatt spansk-kurs), det har gått greit men det var vanskelig å komme ordentlig i gang med pensumlesing på engelsk. Jeg er jo ikke vant til det i det hele tatt, men jeg gir meg selv tid og tenker at det vil gå bedre og bedre etter hvert. Jeg har også begynt å gjøre spanskoppgaver og en oppgave i latinamerikastudier skal leveres inn om en uke, så den må jobbes med denne uka. Neste uke starter studiet for fullt så da blir det nok ganske annerledes her. Utenom selvstudium og spansk-kurs har vi gjort veldig mye sosialt sammen. Det har vært veldig koselig!J Vi har vært på byturer, spist en del ute(både lunsj og middag), hørt på salsamusikk på et koselig utested, slappet av på stranda og selvfølgelig også gått kveldstur under den flotte stjernehimmelen på stranda. Det er en drøy halvtime å kjøre fra Leòn og ut til Stillehavskysten. Vi tok den første turen dit onsdag i forrige uke og hadde en super ettermiddag der. Vi var derfor veldig fornøyde da vi fikk høre at vi skulle være på stranda både lørdag og søndagJ
Vi gledet oss veldig til å komme oss litt vekk fra bråkete Leòn og slappe av i sola. Det ble selvfølgelig masse bading og desto mer slåssing i de enorme bølgene. Man skulle ikke tro det var Stillehavet.. Men til tross for at det var litt skummelt innimellom var det mest gøy. Vi kommer nok til å bade så mye og ofte som mulig!

Jeg liker meg mye bedre ved stranda enn i byen og vi er flere som skulle ønske at vi bodde der ute. Men kanskje kommer jeg til å like Leòn bedre etter hvert. Nå er den bare en veldig lite oversiktlig by, skitten, nedslitt og bråkete. Men studiesenteret vårt er ved stranda og Stillehavet, så det kan jo hende vi blir lei stranda også..?

Den største og aller mest begivenhetsrike opplevelsen denne uka var helt klart søndagens båttur på Stillehavet og elvesafari etterpå. Det var virkelig topp! Kjempegøy at vi fikk oppleve noe sånt så tidlig i oppholdet. Vi var på tur hele dagen, først et par timer på havet, der vi fiska litt og til og med fikk sett hval!!! En stor og to små. Det er visst ikke så ofte de er å se så vi var kjempeheldige! Da vi kjørte oppover elva og innover i Mangroveskogen var vi kjempespente på hvilke dyr vi kom til å få se. Og vi var virkelig veldig heldige for vi fikk se tre krokodiller, flere Iguana`er, en vaskebjørn, flere flotte, eksotiske fugler og meksikansk pinnsvin!! Guiden vår fortalte at hvis man blir stukket av den blir piggene sittende fast i kroppen.. Ikke verdt å bli for nærgående med andre ord. Turen var en stor opplevelse som jeg kommer til å huske lenge!
Men for meg ble spesielt fisketuren en tankefull opplevelse. Jeg tenkte mye på et spesielt menneske som jeg vet ville blitt kjempeengasjert over å høre om fisketur på Stillehavet. Dessverre får jeg ikke sjansen til å fortelle det til ham, men jeg kan likevel minnes og forestille meg hvordan det ville vært å fortelle. Dessuten fant jeg ut at det er lett å tenke på evigheten når man ser utover på havet som virker så utrolig endeløst. Jeg synes det er lett å sammenligne. Og forhåpentligvis er livet sånn at det bare går over i en annen dimensjon når livet på jorda er slutt. På den måten er livet aldri helt over og vi mister hverandre aldri helt… det er helt klart en liten trøst å tenke sånn.

Dette var en oppsummering fra den første uka på den andre siden av jorda… fortsettelse følger i neste blogg!

Skrevet av Cecilia9 07:54

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint