Reiseblogg fra Travellerspoint

Hverdagsliv i Leòn

Mars 2009

Nå er det en god stund siden sist jeg oppdaterte bloggen. Holder på med selvstudium i spansk, men har tatt en velfortjent liten pause nå så da passer det fint å skrive litt.

Tenk at det er midten av mars måned nå! Jeg har vært på reise i to måneder!!! Jeg har bare seks uker igjen her i Nicaragua! Det er veldig rart å tenke på. Spesielt synes jeg de siste to ukene har gått fort. Forrige uke fikk jeg influensa så det er klart at tida går fort når man plutselig “mister” en uke. I dag var altså første dagen på lenge at jeg åpna en fagbok, men det gikk heldigvis overraskende fint så jeg har visst ikke glemt så mye som jeg var redd for. Og bra er det for eksamen begynner å nærme seg med stormskritt!

Uka før jeg ble syk hadde vi den mest intense uka hittil dette semesteret, det var veldig slitsomt men heldigvis også veldig interessant. Vi hadde forelesninger i latinamerikastudier hver morgen. En stipendiat fra Norge som bor her i Nicaragua nå fordi han skriver på doktorgraden sin gav oss mange spennende forelesninger som gjorde at jeg forsto samfunnet her så mye bedre. Veldig nyttig med andre ord!:)

Jeg har etter hvert som tida har gått blitt veldig vant til å bo i bråkete men mangfoldige Leòn og jeg kan jo fortelle noe jeg aldri hadde trodd da jeg kom hit i januar: Jeg liker denne byen så mye bedre nå og jeg har de siste ukene slappet mye mer av her. Jeg synes ikke det er noe problem å gå alene i byen på dagtid(i alle fall så lenge jeg er i områder jeg kjenner litt til fra før). Det er ganske morsomt å tenke tilbake på hva jeg tenkte i slutten av januar, jeg husker jeg sverget for meg selv at jeg aldri skulle gå alene her. Da virket byen så utrolig uoversiktlig at jeg ble skremt ved tanken på å virre rundt her alene…
Ellers er menneskene her så fantastisk kontaktsøkende, i alle fall ovenfor oss hvite utlendinger… Man blir rett som det er stoppet på gata av folk som spør hvor man er fra og hva man gjør i Leòn, og så pleier de å synes at det er gøy når jeg sier at jeg er her for å studere og forhåpentligvis lære spansk;) Må jo innrømme at det nok er flest menn som er mest kontaktsøkende, det er jo ikke veldig overraskende for jeg har jo visst hvordan latinamerikansk kultur er. Men så lenge oppmerksomheten er så uskyldig som den jeg har opplevd synes jeg det går greit. Jeg har bare blitt ropt etter på gata(og da går det i “Hey baby”, “Love you baby” og “Chele” som er et utrykk de bruker på hvite her). Andre norske jenter her har opplevd kjipere ting, så jeg skal være fornøyd. For jeg hadde blitt sint hvis mennene her hadde prøvd seg på noe mer! Men det er også litt derfor jeg er nøye på å passe på meg selv, jeg går aldri alene når det er mørkt, og jeg går heller aldri alene sammen med ei annen jente når det er mørkt. Hvis vi er to jenter som for eksempel skal handle på kvelden stiller alltid en av gutta på Iguana opp(vi er gode på å ta vare på hverandre her). De gangene vi har vært ute og tatt et par drinker på bar går vi også flere sammen. Det er trygt her så lenge man tar forholdsregler!

Ellers har jeg lyst til å fortelle hva jeg liker aller best med det jeg ser rundt meg hver dag: Samfunnet her er spesielt og veldig annerledes enn hverdagslivet i Norge. Det er mange forskjeller og det ville tatt lang tid å fortelle om alt men jeg vil skrive om det som betyr mest for meg! Det mange legger merke til relativt fort er forskjellene mellom gammelt og nytt! Det er like vanlig å møte på en relativt ny bil som å møte en mann som kjører rundt med hest og kjerre. Det føles ganske spesielt… Men jeg synes samtidig det er veldig fint at det er plass til begge deler. Det er også vanlig å gå rundt å selge grønnsaker med en kjerre, jeg snakket med ei dame som ville jeg skulle kjøpe her om dagen. Jeg hadde ikke med nok penger da men jeg sa jeg skulle kjøpe av henne en annen dag. Hun smilte da jeg sa det men jeg hadde følt meg bedre hvis jeg hadde kunnet kjøpe noe der og da.. Det er så mange som har det vondt og som har så lite her… På hvert gatehjørne omtrent sitter de med det de har lagd hjemme, matretter, grønnsaker og frukt for å nevne noe. De er ikke masete men de “ber” deg med øynene om å kjøpe noe. Det er like vondt hver gang å si nei… Men hvis vi skulle kjøpt av alle ville vi nesten ikke gjort annet.

VI ER SÅ HELDIGE, VI ANER IKKE HVOR GODT VI HAR DET HJEMME I NORGE!!! OG VI BURDE ABSOLUTT SETTE MER PRIS PÅ DET…

Tenk, her er utrolig mange fanget i ekstrem fattigdom, som vi ikke klarer å forestille oss… Noen lever i stygge skur som vi ikke ville ønsket å ha i hagen engang - det er helt utrolig å se. Men det som er enda mer utrolig å se er jo hvor mye de smiler og ler tross alt!!

Det er så mye vi kan lære av den livsholdningen, samtidig er det så lett å falle tilbake til gamle vaner når man er hjemme i Norge igjen.. Jeg tenker en del på det for jeg har jo sett lignende type ekstrem fattigdom før, både i Puerto Rico, Jamaica og i Sør-Afrika, likevel føler jeg man trenger å bli minnet på det. Så da får det heller gjøre vondt langt inni hjertet hver gang jeg tar bussen til studiesenteret og ser rundt meg i de fattige omgivelsene… Jeg har nok ikke vondt av det… Og jeg har lovet meg selv å ikke glemme. Jeg skal huske på det neste gang jeg synes det er kjipt å ha lite penger for eksempel. Menneskene her tenker jo på meg som rik… Det er jo for så vidt ikke så rart heller for man får en god del for norske penger her. En taxitur innenfor bygrensa her koster 15 Cordobas per person, det er 5 norske kroner. Å gå på kino koster 45 Cordobas som er 15 NOK, en god drink ute koster rundt 50 Cordobas, som da kanskje blir ca 17 NOK og middag ute koster som regel mellom 50 og 100 Cordobas, altså stort sett ikke mer enn 30-40 NOK. Så man kan trygt si at vi har det godt her…

For meg er det aller viktigst å nyte livet nå som jeg bor i et så spennende og mangfoldig land. Denne helga er et perfekt eksempel på at man også bør nyte livet selv om ting blir annerledes enn planlagt. Kulturstudier arrangerte nok en tur, som jeg hadde gleda meg til å være med på. Men jeg var ikke frisk nok til å bli med så jeg ble hjemme sammen med en kneskadet Kristina og noen andre. Kristina og jeg var enige om at vi skulle gjøre det beste ut av helga likevel og det klarte vi! Vi har sola oss masse, blitt brune og fine, og vi har hatt gode samtaler om ting som betyr aller mest i livet; om vennskap, kjærlighet og reiser!:)

Om kvelden når jeg pleier å legge meg i hengekøya og filosofere over livet mens jeg ser på den flotte stjernehimmelen, ja da pleier jeg å tenke at jakten på det gode liv, den er over nå! For jeg har funnet det gode liv her… Og jeg har lovet meg selv å aldri slutte og være takknemlig for at jeg fikk til å reise hit. Dette var et viktig eventyr akkurat nå i livet mitt, selv om det betydde at jeg måtte reise langt vekk fra mange som jeg savner veldig når jeg er her. Av og til må man reise vekk for å utvikle seg videre som menneske også. Dessuten er det vel ofte sånn at man forstår hvor mye mennesker betyr når man merker hvor mye man savner dem.

Fortsettelse følger!:)

Skrevet av Cecilia9 11:03

Send via e-postFacebookStumbleUponRedditDel.icio.usIloho

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint