Reiseblogg fra Travellerspoint

Hjemkomstrefleksjoner!

Norge, mai-august 2009

ENDELIG skal jeg skrive blogg igjen, med andre ord, endelig skal jeg få avslutta reisebloggen som jeg starta på i januar da jeg var kommet fram til Puerto Rico.

Jeg har nettopp lest igjennom det siste jeg skrev, i slutten av april, i Nicaragua, og det var rart å lese. Planen den gang var jo å skrive mer relativt fort. Sånn ble det ikke. Etter at jeg kom hjem til Norge 4.mai har jeg ikke følt for å skrive noe. Jeg trengte nok å fordøye alt litt først, rett og slett bli vant til Norge igjen!
Nå har jeg, utrolig nok, bodd hjemme i Norge like lenge som jeg var i Nicaragua. Det føles veldig rart at det nå er så lenge som tre og en halv måned siden jeg kom hjem igjen. Men tid er et mysterium innimellom… umulig å forstå og kanskje ikke meningen heller! :)

Så hvordan har det vært å komme hjem til Norge egentlig? I mange uker var det utrolig uvant og jeg hadde i alle fall jetlag i tre uker, hvis ikke lenger. Så det var veldig moro…:) Det var virkelig iskaldt hele tida. Og vi som hadde trodd at det skulle bli så greit å komme hjem siden det var mai og vår hjemme. Men så var det en kald vår dette året så da ble det til at jeg pakket meg inn i Karis vinterjakke de gangene jeg våget meg ut og generelt var jeg ikke så mye ute den første tida.

Jeg må ellers le når jeg tenker tilbake på de aller første dagene hjemme. De tilbragte jeg på Ås hos Kari og vi fikk mye koselig venninnetid. Men i starten forsto jeg helt klart ikke hvor tidsforvirra jeg var så jeg la opp DEN planen med aktiviteter som jeg ville gjøre. Da dagen kom orket jeg knapt å stå opp og ble stort sett liggende under dyna til Kari kom hjem fra jobb den ettermiddagen. Likevel ble det litt bedre etter hvert og jeg tror det var den tredje dagen etter hjemkomsten jeg løp min første joggetur, så litt energisk var jeg visst likevel! Ellers stor takk til Katrine, Gulla og Ole Petter som kom og møtte meg på Gardermoen! Det var kjempekoselig at dere ville det, satte utrolig stor pris på det, og jeg ble nok en gang minnet på at jeg har verdens beste venner!:)

Det var så stille å komme hjem! Selv jeg som bor i Oslo, den største byen i Norge, så synes jeg det var utrolig stille her. Og jeg savnet faktisk alt ”bråket” i Leòn. Det hadde jeg aldri trodd da jeg kom dit i januar og absolutt syntes at det var i overkant mye lyd! Men det blir helt klart livlig og energisk med lyd, lukter, mennesker, dyr, bilder og alt mulig annet i bybildet så jeg skulle virkelig ønske at Norge var bittelitt mer eksotisk. Nå er riktignok Oslo og noen andre byer fylt med litt mer spennende på sommeren da. Det finnes jo faktisk hestetaxi og jeg oppdaga også rickshaws i Oslo denne sommeren. Fantastisk! Håper det fortsetter for det er jo en genial måte å komme seg rundt i byen på!:)

Hva skjedde egentlig i mai? Det føles lenge siden nå. Jo, jeg var i Ingvilds konfirmasjon allerede 5 dager etter at jeg kom hjem. Det ble en kjempekoselig feiring av ei kjempeflott jente! Siden Ingvild spiller i korps kom de og spilte for henne og det var veldig rørende. Så jeg tror nok man blir mer lettrørt etter hvert som man blir eldre for der sto jeg da og tørket tårer og kjente at jeg var så stolt av henne. Tenk at ho var konfirmant, jeg husker henne så godt 9 år tilbake i tid, som 6 åring og nysgjerrig skolejente. Det er en stor gave å få følge barn i oppveksten. I dag skal jeg faktisk feire 15 års dagen hennes. Det er rart å tenke på hvor lenge det er siden jeg selv var 15 år…

Videre i mai reiste jeg til Kristiansand for å besøke gode venner og jobbe med eksamen. Hadde egentlig tenkt til å bli der i en uke men endte opp med å være der i tre uker i stedet. Tusen takk for mange koselige øyeblikk, Silje og Per! Dere er gode å være sammen med, Kristiansand er en flott by og dere har en super vennegjeng. Det var veldig lett å trives! Så var det jo selvfølgelig også kjempegøy å møte Lill og Sigbjørn som studerte i Nicaragua 2 år før meg. Ekstra spesielt ble det da vi fant ut at vi til og med hadde bodd på samme sted. Casa Iguana er et bra sted! :)

I juni var jeg mye hjemme i Oslo, flyttet inn i leiligheten sammen med Ingeborg og det var helt fantastisk! Men ellers var det ganske utfordrende, jeg savnet Latin-Amerika og hadde vel egentlig mest lyst til å dra tilbake med en gang. Heldigvis har jeg mange herlige venner i Oslo så det hjalp mye! Men jeg slet litt med å finne meg til rette i Oslo. Jeg, som vanligvis elsker den byen, syntes den var kjedelig, omtrent lydløs og ikke minst veldig kald. Ikke bare temperaturen men menneskene også. Jeg savnet så livsgleden og energien i Latin-Amerika og var stadig på jakt etter noen latinamerikanere som har forvillet seg opp til det kalde nord… Skulle ønske det var sånn at det var et område i byen hvor det var litt ”mini-latin amerika”. Da kunne man gått dit når man trengte litt påfyll av kultur og spansk språk +++!

Så da julimåned kom hadde jeg ikke de helt store forventningene. Jeg som alltid har vært veldig sommerjente følte at denne sommeren ikke kom til å bli så veldig spesiell. Så feil kan man ta! Og jeg må si at det var helt vidunderlig å bli så positivt overraska som jeg ble. For juli ble fylt med livsglede, gode opplevelser, lykkefølelse, masse koselig samvær med fantastiske venner, mye tid på sørlandet, som absolutt er det som gir meg aller mest sommerfølelse. Når sommeren kommer er det sommerparadiset som gjelder. Og i løpet av denne sommeren fikk jeg til og med gått på mimringstur på Hisøya, som virkelig kan kalles mitt barndomsparadis. Utrolig flott å huske på at jeg vokste opp på et så fint sted. Ellers ble det en ukes ferie i Arendal, på besøk hos Line. Det er alltid veldig koselig. Det var godt å få muligheten til å være mye hos mormor og tid sammen med Ragnhild og familien da ho og kjæresten Joe tok en pause fra London og nøt fine augustdager i Arendal. En spesiell takk til dere for en nydelig båttur med et noe spesielt vær. Men vi storkosa oss i solregnet vi! :) Det ble også turer innom både Lillesand og Grimstad og en spesiell uke i Vigmostad på besøk hos storesøster og Annagullet. Ekte kjærlighet varer evig…!

Nå føles det absolutt fint å bo i Norge igjen. Godt å bo i nærheten av venner og familie. Mennesker trenger nettverk og støtte. For livet gir mye av alt. For meg har helt klart hele 2009 vært preget av veldig mye vidunderlig lykke. Likevel er det jo sånn at glede og lykke vandrer sammen med sorg og savn. Ikke alle øyeblikk og dager er like enkle men så lenge man har gode mennesker rundt seg klarer man jo å leve et godt liv. Vi må aldri glemme å være gode medmennesker for hverandre, det er etter min mening noe av det aller viktigste i livet. Livet er uforutsigbart!

Så de som leser denne avslutningen på reisebloggen min skal få en bitteliten ”oppgave”. Hvis dere vil kan dere gjøre dette: smile til et fremmed menneske, hjelpe et annet menneske med et eller annet og så gi et menneske dere er glad i en skikkelig god klem. Hvordan føles det? Jeg er veldig sikker på at det føles godt..:) Tida i Nicaragua lærte meg også å åpne enda mer opp for å gi livet nye sjanser. Det finnes så mange gode mennesker å bli kjent med og så mange gode opplevelser å dele! Tusen tusen takk til alle flotte mennesker som jeg ble kjent med i Leòn. Dere vet hvem dere er og av frykt for å glemme noen viktige velger jeg å ikke nevne navn her…

Men jeg vil likevel avslutte med å takke Helle. Jeg har takket deg mange ganger tidligere, men vil gjøre det igjen. Tusen millioner takk for at du ønsket å oppleve min paradisøy i Karibien. Selv om vi bare fikk en ukes ferie i Puerto Rico så var det en kjempefantastisk uke. Og jeg tar deg gjerne med dit igjen. Det er i alle fall utrolig mye mer jeg har lyst til å vise deg! Også tusen takk til min herlige puertoriccanske familie! Muchas gracias a mami Elisa, papi Roberto, hermanito Roberto Elì y todo la familia. Los quiero mucho! Los extraño mucho cada dìa y voy a volver pronto al pueblo muy hermoso; Barranquitas! Me encanta Puerto Rico!

Skrevet av Cecilia9 03:35 Kommentarer (0)

April i Leòn

Påskeferien 2009 og litt filosofering over livet:)

sunny 40 °C

Nå er det veldig lenge siden sist jeg oppdaterte bloggen! Jeg har overhodet ikke hatt skrivelyst og er satt sammen sånn at da får jeg heller ikke til å skrive noe bra, så da synes jeg det var bedre å utsette oppdatering til jeg ble mer klar til å skrive…
Akkurat nå, her jeg sitter i kveldsmørket på Casa Iguana, føler jeg plutselig at jeg har fryktelig mye på hjertet og lurer på hvordan jeg skal huske alt. Det har blitt en del inntrykk de siste ukene og nå er de visst blitt såpass fordøyd til at jeg klarer å tenke at jeg skal fortelle om dem!:)

Jeg tror det var i slutten av mars jeg skrev sist gang og siden det har det vært mange hverdager og en ferie: påskeferien! Den var jo ganske spesiell. Jeg hadde gleda meg og sett veldig fram til å oppleve den i et katolsk land. Nå fikk jeg dessverre ikke opplevd alt det jeg hadde planlagt men det er jo litt typisk at det blir sånn og jeg er absolutt fornøyd likevel. Bortsett fra at jeg ble syk før påske, noe som gjorde at jeg måtte droppe turen til Costa Rica(nabolandet til Nicaragua). Det var dumt men jeg prøvde å tenke at da fikk jeg med meg litt mer av påskefeiringa her i Leòn i stedet. Det eneste som var litt kjedelig var at det var litt vanskelig å finne ut av tidspunkt for det som skulle skje rundt omkring i byen, noen sa for eksempel at det skulle være prosesjon klokka 12 et sted, som gjerne viste seg å være helt feil, og så var det andre som sa at det skulle være midnattsmesse i den store katedralen midt i byen på påskeaften(så det hadde vi gleda oss mye til) men det viste seg også å være feil. Men det jeg fikk med meg var fire prosesjoner i gatene, hvorav to av dem var rett utenfor hjemmet vårt her på Iguana. En kjempestor opplevelse å se det på så nært hold. Det er spesielt å se religionen så nært og tydelig, det er så annerledes enn jeg er vant til men veldig fint synes jeg. Jeg synes stort sett det er veldig bra å stå for og vise tydelig det man tror på og det som er viktig i livet, så lenge det ikke skader andre mennesker. Det som var ganske komisk med disse prosesjonene var musikken, det var korps som gikk bakerst og spilte den sørgeligste musikken. Det var som å overvære en forferdelig begravelse! Og på langfredag gikk presten og ropte ut bibelens budskap, det var også litt spesielt å se synes jeg.
Ellers var påskeferien rolig og avslappende. Kristina og jeg shoppa litt i byen en dag(det var dagen før skjærtorsdag og vi fikk høre at alt skulle stenge resten av påska, så da ville vi benytte sjansen), på palmesøndag var jeg på katolsk messe i katedralen(det var en flott opplevelse!) og på en liten vandring på torvet etterpå. På kveldene var vi enten ute og spiste eller så lagde vi litt god middag sammen på Iguana(vi var bare noen få som var i Leòn i ferien for mange benytta naturlig nok sjansen til å oppleve mer av Mellom-Amerika). Men vi som var her hadde det kjempekoselig sammen og en av kveldene inviterte vi Sonia(husmor på Iguana) og Ricardo(nattevakt og altmuligmann på Iguana) med på middagen og det ble veldig vellykka. Jeg synes det er viktig å involvere de som faktisk gjør sitt aller beste for at vi skal ha det bra her og de satte tydelig stor pris på å bli invitert. Vi var også på stranda i løpet av ferien, selvfølgelig ville vi det!:)

For meg var det det aller tydeligste beviset på at jeg virkelig hadde en helt annerledes påskeferie i år! Så der satt vi i sanda og så utover det uendelige Stillehavet, jeg tok meg til og med et lite bad i bølgene og på ettermiddagen fikk vi selvfølgelig med oss en flott solnedgang. Da kvelden kom var vi en liten gjeng som hadde strandfest med livemusikk, gode samtaler og selvfølgelig masse rom & cola. Over oss skinte en vakker fullmåne og ikke minst stjernene og hele kvelden minte lyden av bølgeskvulp oss på hvor vi var. Jeg var trøtt så det ble ikke så mange rom på meg men det hjalp å bare ligge i gresset og slappe av. Jeg hadde god grunn til å være fornøyd og glad og ble enda mer fornøyd da jeg plutselig fikk øye på favorittstjerna mi: Karlsvogna. Den skinte så klart og tydelig ned på meg og jeg tenkte det var meningen at jeg skulle få øye på den akkurat den kvelden. Det har nemlig ikke vært så lett å se den her nede for den er speilvendt og det har det tatt tid å vende seg til! Og da jeg tilslutt ikke klarte å holde øynene åpne lenger tuslet jeg bort til hengekøya for å sove. Jeg sovnet med en gang til lyden av de andres glade stemmer og til bølgene som slo mot stranda, og var så utrolig godt fornøyd med 2009- utgaven av skjærtorsdag…:)
Da vi kom hjem til Iguana på langfredag fikk vi altså med oss en prosesjon(som fortalt ovenfor) og vi fikk til og med høre et rykte om at det skulle foregå korsfestelse i parken rett ved Iguana den kvelden. Jeg ble selvfølgelig sjokkert men hadde vanskelig for å tro på at det kunne være riktig, jeg bestemte meg uansett for at det ikke var aktuelt å se på. Senere fikk jeg vite at det ikke var riktig, det hadde i alle fall ikke vært en ordentlig korsfestelse der den kvelden. Marte og jeg bestemte oss for å være enda en natt borte fra Iguana(det var veldig godt å oppleve noe annet) og reiste til Hotel San Cristòbal, der vi har vært flere ganger og badet i bassenget. Men denne gangen leide vi oss et rom og ble der over natta og hang ved bassenget hele dagen etter også:) Det var fantastisk med air-condition på rommet, varm dusj(min første siden 16.januar – ja her lærer man seg til å sette pris på ting!) og ellers bare avslapning på en flott plass. Det var godt å kjenne at man NYTER sånne opplevelser med hele seg og det er minner man tar med seg videre. Neste dag var jeg ikke så veldig klar for soling(det har generelt ikke vært favoritten min her nede for det blir så varmt å være lenge i sola) så bortsett fra da jeg bada i bassenget satt jeg mest under en palme og slappet av! Jammen ikke verst å gjøre det heller, jeg forguder jo palmer, og kommer til å savne synet av dem veldig! Og da kvelden kom så jeg jo godt at jeg hadde fått mye farge likevel så det skal visst godt gjøres å gjemme seg bort fra solstrålene her…

Etter hvert som dagene av ferien ble færre begynte flere og flere å komme hjem, fra enten Corn Island, Costa Rica, Honduras, Jamaica eller Guatemala. Flott at så mange fikk reist til så mange spennende plasser – en annen gang vil jeg absolutt reise rundt, både her i Mellom-Amerika, Sør-Amerika og mer i Karibien. Her i Mellom-Amerika er det i alle fall veldig billig å reise rundt, særlig hvis man er villig til å sitte en del timer i buss. Tur/retur Managua(hovedstad i Nicaragua)- San Josè(hovedstad i Costa Rica) kostet bare 1000 cordòbas, noe som er cirka 350 norske kroner!!! Det er jo ganske vannvittig siden det er en 10 timers busstur. Lurer på hvor langt man egentlig kommer i Norge for 350 kroner!
Nå har det vel vært hele to uker med hverdager etter ferien og det er helt utrolig, tida går så fort!! Jeg klarer nesten ikke å følge med og bare å tenke på at det kun er èn uke igjen her gjør meg uendelig trist så de tankene skyver jeg stort sett unna så fort de dukker opp. Jeg er slettes ikke god på å ta farvel, så gruer meg til det. Har bestemt meg for å tenke at det ikke er ”farvel”, bare ”på gjensyn”… Men jeg må likevel forlate dette landet og godta at denne epoken av livet mitt snart er over. Får håpe at det er sånn nå også at når man stenger en dør så åpnes en ny!
Tror jeg fortsetter i en ny blogg på tida etter påske for ellers blir det altfor langt og nå trenger jeg uansett en skrivepause. Jeg har muntlig eksamen i spansk onsdag morgen..halv fem på ettermiddagen norsk tid, for de som vil vite når de skal sende noen ekstra gode tanker min vei..:) Så det blir nok kanskje ikke noe mer bloggskriving før etter at den er overstått. Men jeg skal i alle fall klare å skrive en bloggoppdatering til før jeg reiser så… fortsettelse følger!

Skrevet av Cecilia9 19:05 Arkivert i Nicaragua Kommentarer (0)

Hverdagsliv i Leòn

Mars 2009

Nå er det en god stund siden sist jeg oppdaterte bloggen. Holder på med selvstudium i spansk, men har tatt en velfortjent liten pause nå så da passer det fint å skrive litt.

Tenk at det er midten av mars måned nå! Jeg har vært på reise i to måneder!!! Jeg har bare seks uker igjen her i Nicaragua! Det er veldig rart å tenke på. Spesielt synes jeg de siste to ukene har gått fort. Forrige uke fikk jeg influensa så det er klart at tida går fort når man plutselig “mister” en uke. I dag var altså første dagen på lenge at jeg åpna en fagbok, men det gikk heldigvis overraskende fint så jeg har visst ikke glemt så mye som jeg var redd for. Og bra er det for eksamen begynner å nærme seg med stormskritt!

Uka før jeg ble syk hadde vi den mest intense uka hittil dette semesteret, det var veldig slitsomt men heldigvis også veldig interessant. Vi hadde forelesninger i latinamerikastudier hver morgen. En stipendiat fra Norge som bor her i Nicaragua nå fordi han skriver på doktorgraden sin gav oss mange spennende forelesninger som gjorde at jeg forsto samfunnet her så mye bedre. Veldig nyttig med andre ord!:)

Jeg har etter hvert som tida har gått blitt veldig vant til å bo i bråkete men mangfoldige Leòn og jeg kan jo fortelle noe jeg aldri hadde trodd da jeg kom hit i januar: Jeg liker denne byen så mye bedre nå og jeg har de siste ukene slappet mye mer av her. Jeg synes ikke det er noe problem å gå alene i byen på dagtid(i alle fall så lenge jeg er i områder jeg kjenner litt til fra før). Det er ganske morsomt å tenke tilbake på hva jeg tenkte i slutten av januar, jeg husker jeg sverget for meg selv at jeg aldri skulle gå alene her. Da virket byen så utrolig uoversiktlig at jeg ble skremt ved tanken på å virre rundt her alene…
Ellers er menneskene her så fantastisk kontaktsøkende, i alle fall ovenfor oss hvite utlendinger… Man blir rett som det er stoppet på gata av folk som spør hvor man er fra og hva man gjør i Leòn, og så pleier de å synes at det er gøy når jeg sier at jeg er her for å studere og forhåpentligvis lære spansk;) Må jo innrømme at det nok er flest menn som er mest kontaktsøkende, det er jo ikke veldig overraskende for jeg har jo visst hvordan latinamerikansk kultur er. Men så lenge oppmerksomheten er så uskyldig som den jeg har opplevd synes jeg det går greit. Jeg har bare blitt ropt etter på gata(og da går det i “Hey baby”, “Love you baby” og “Chele” som er et utrykk de bruker på hvite her). Andre norske jenter her har opplevd kjipere ting, så jeg skal være fornøyd. For jeg hadde blitt sint hvis mennene her hadde prøvd seg på noe mer! Men det er også litt derfor jeg er nøye på å passe på meg selv, jeg går aldri alene når det er mørkt, og jeg går heller aldri alene sammen med ei annen jente når det er mørkt. Hvis vi er to jenter som for eksempel skal handle på kvelden stiller alltid en av gutta på Iguana opp(vi er gode på å ta vare på hverandre her). De gangene vi har vært ute og tatt et par drinker på bar går vi også flere sammen. Det er trygt her så lenge man tar forholdsregler!

Ellers har jeg lyst til å fortelle hva jeg liker aller best med det jeg ser rundt meg hver dag: Samfunnet her er spesielt og veldig annerledes enn hverdagslivet i Norge. Det er mange forskjeller og det ville tatt lang tid å fortelle om alt men jeg vil skrive om det som betyr mest for meg! Det mange legger merke til relativt fort er forskjellene mellom gammelt og nytt! Det er like vanlig å møte på en relativt ny bil som å møte en mann som kjører rundt med hest og kjerre. Det føles ganske spesielt… Men jeg synes samtidig det er veldig fint at det er plass til begge deler. Det er også vanlig å gå rundt å selge grønnsaker med en kjerre, jeg snakket med ei dame som ville jeg skulle kjøpe her om dagen. Jeg hadde ikke med nok penger da men jeg sa jeg skulle kjøpe av henne en annen dag. Hun smilte da jeg sa det men jeg hadde følt meg bedre hvis jeg hadde kunnet kjøpe noe der og da.. Det er så mange som har det vondt og som har så lite her… På hvert gatehjørne omtrent sitter de med det de har lagd hjemme, matretter, grønnsaker og frukt for å nevne noe. De er ikke masete men de “ber” deg med øynene om å kjøpe noe. Det er like vondt hver gang å si nei… Men hvis vi skulle kjøpt av alle ville vi nesten ikke gjort annet.

VI ER SÅ HELDIGE, VI ANER IKKE HVOR GODT VI HAR DET HJEMME I NORGE!!! OG VI BURDE ABSOLUTT SETTE MER PRIS PÅ DET…

Tenk, her er utrolig mange fanget i ekstrem fattigdom, som vi ikke klarer å forestille oss… Noen lever i stygge skur som vi ikke ville ønsket å ha i hagen engang - det er helt utrolig å se. Men det som er enda mer utrolig å se er jo hvor mye de smiler og ler tross alt!!

Det er så mye vi kan lære av den livsholdningen, samtidig er det så lett å falle tilbake til gamle vaner når man er hjemme i Norge igjen.. Jeg tenker en del på det for jeg har jo sett lignende type ekstrem fattigdom før, både i Puerto Rico, Jamaica og i Sør-Afrika, likevel føler jeg man trenger å bli minnet på det. Så da får det heller gjøre vondt langt inni hjertet hver gang jeg tar bussen til studiesenteret og ser rundt meg i de fattige omgivelsene… Jeg har nok ikke vondt av det… Og jeg har lovet meg selv å ikke glemme. Jeg skal huske på det neste gang jeg synes det er kjipt å ha lite penger for eksempel. Menneskene her tenker jo på meg som rik… Det er jo for så vidt ikke så rart heller for man får en god del for norske penger her. En taxitur innenfor bygrensa her koster 15 Cordobas per person, det er 5 norske kroner. Å gå på kino koster 45 Cordobas som er 15 NOK, en god drink ute koster rundt 50 Cordobas, som da kanskje blir ca 17 NOK og middag ute koster som regel mellom 50 og 100 Cordobas, altså stort sett ikke mer enn 30-40 NOK. Så man kan trygt si at vi har det godt her…

For meg er det aller viktigst å nyte livet nå som jeg bor i et så spennende og mangfoldig land. Denne helga er et perfekt eksempel på at man også bør nyte livet selv om ting blir annerledes enn planlagt. Kulturstudier arrangerte nok en tur, som jeg hadde gleda meg til å være med på. Men jeg var ikke frisk nok til å bli med så jeg ble hjemme sammen med en kneskadet Kristina og noen andre. Kristina og jeg var enige om at vi skulle gjøre det beste ut av helga likevel og det klarte vi! Vi har sola oss masse, blitt brune og fine, og vi har hatt gode samtaler om ting som betyr aller mest i livet; om vennskap, kjærlighet og reiser!:)

Om kvelden når jeg pleier å legge meg i hengekøya og filosofere over livet mens jeg ser på den flotte stjernehimmelen, ja da pleier jeg å tenke at jakten på det gode liv, den er over nå! For jeg har funnet det gode liv her… Og jeg har lovet meg selv å aldri slutte og være takknemlig for at jeg fikk til å reise hit. Dette var et viktig eventyr akkurat nå i livet mitt, selv om det betydde at jeg måtte reise langt vekk fra mange som jeg savner veldig når jeg er her. Av og til må man reise vekk for å utvikle seg videre som menneske også. Dessuten er det vel ofte sånn at man forstår hvor mye mennesker betyr når man merker hvor mye man savner dem.

Fortsettelse følger!:)

Skrevet av Cecilia9 11:03 Kommentarer (0)

Studier...

Las Peñitas & Casa Iguana

Nå er tredje studieuke slutt og jeg skal få skrevet litt oppsummering av de to siste ukene. De kan vel egentlig beskrives med ganske få ord tror jeg. Krevende, slitsomme, hektiske dager har det vært og jeg merker at jeg er sliten. Det skjer noe omtrent hele tida og man har omtrent alltid mennesker rundt seg også. Så det er vel ganske naturlig at man tilsutt kjenner det skikkelig godt. Jeg har heldigvis prøvd å legge opp til litt ro og hvile innimellom så det hjelper jo. I de to siste helgene har det vært aller viktigst å ta ting som det kommer og ikke ha masse planer.
Så da må jeg si det var vidunderlig å komme til en plass som Hotel San Cristobal! Akkurat det jeg trengte! Det er et hotell med svømmebasseng som vi får lov til å komme til og bruke så mye vi vil uten å bo der. Jeg var der første gang lørdag for to uker siden(14.feb), sammen med noen av de jeg bor sammen med. Vi hadde fantastiske timer der. Så avslappende og fint. Godt å finne ro, til og med klare å lese pensum og ha muligheten til å kjøle seg ned i vannet når varmen blir altfor heftig. Det er viktig å nyte det gode liv så ofte man kan! Den lørdagen beviste jeg også for meg selv at jeg kan være viljesterk når jeg vil og har bestemt meg for noe! Jeg bestemte meg nemlig for å svømme 1000 meter i bassenget(for å få litt trening) og det klarte jeg! Så da var jeg kjempefornøyd og selvfølgelig i supert humør etterpå!

Dagen etter, den 15.feb, ble det for så vidt mer “trening” siden Kulturstudier arrangerte vulkantur for oss. Så da var hele gjengen på tur til vulkanen Cerro Negro, som ligger 8 km vest for Leòn. Det var en kjempemorsom opplevelse! Litt skummelt å løpe ned igjen etter å ha gått opp men det hører jo med! Det er jo heller ikke sikkert jeg kommer til å gå på en vulkan igjen ,så det var absolutt kult å få oppleve det! Enda en ting jeg kan krysse av på lista over hva man bør få med seg mens man lever!:) Etter svømming og vulkantur kjente jeg godt at jeg hadde brukt kroppen den helga. Og kunne slappe av med god samvittighet når vi kom hjem etter turen.

Forrige helg var det tur til en by som heter San Juan del Sur som sto på programmet, en by på sørvestkysten ca 6 timers busstur fra Leòn. Men jeg ble hjemme i Leòn sammen med cirka halvparten av de jeg deler hus med. Jeg hadde for så vidt lyst til å oppleve en annen by i Nicaragua men ønsket meg mest av alt en rolig og avslappende helg og visste at jeg ikke kom til å få det hvis jeg ble med på tur, så da var valget relativt enkelt. Og det var et riktig valg, for det ble en koselig helg; litt vindrikking fredag kveld, superrolig lørdag med bare pensumlesing og hvile på formiddagen og middag ute på kvelden. Dessuten var det godt å bare være 15 stk på Casa Iguana! Man merker godt når det er færre mennesker her og man trenger det innimellom når man bor sammen med 30 til vanlig…
Søndagen ble også rolig men da var jeg hele dagen ved bassenget på San Cristobal, 9 timer faktisk. Helt vidunderlig! Absolutt en oppskrift på hvordan en god søndag bør væreJ Jeg satser på mange turer dit i ukene som kommer også! Det er ikke minst veldig godt å få svømt litt, for det får vi jo lite mulighet til i det voldsomme, urolige Stillehavet…
Fikk lest litt pensum der da også så var absolutt fornøyd med det. Man tenker jo alltid at man burde få lest mye mer enn det man får til men jeg prøver å rose meg selv for det jeg får gjort. Det blir for dumt å gå rundt og være misfornøyd med egen innsats hele tida…

Ellers har de to studieukene gått sin gang; dagene fylles med grammatikkundervisning i spansk, gruppetimer i spansk, selvstudium, diverse møter, kulturkvelder, konserter og ellers mer sosialt med de andre studentene. I uka som kommer skal vi også ha forelesning i latinamerikastudier, så da blir det enda mer fullpakka. Jeg er glad jeg skal ha helg jeg nå, mulighet til å lade opp batteriene igjen.

Skrevet av Cecilia9 15:35 Kommentarer (0)

Studiestart!

Las Peñitas:-)

Første studieuke er vel overstått og i morra venter mer studier. Det var godt å komme i gang men samtidig kan det fortsatt være utfordrende å holde konsentrasjonen oppe i varmen. Men det går stort sett fintJ Skal i alle fall ikke klage, for det er vidunderlig med sol og varme, bading og det å kunne gå i sandaler hele tida(vi har konstant støvete føtter da, men kan jo ikke forvente noe annet når vi bor i Leòn). Da jeg gikk i bukse for et par dager siden var det faktisk gått en måned siden sist jeg gikk med det, har bare gått med skjørt, kjole og shorts! J

Studieuka starta med allmøte på stranda(en veldig ålreit start med andre ord), så gikk ped.-studentene til sin bli-kjent-samling og spanskstudentene skulle ha språktest. Jeg var litt nervøs men hadde virkelig ingenting å grue meg til. Jeg var ferdig på et kvarter og følte at det gikk greit men var likevel spent på om jeg hadde fått mange feil. Vi fikk beskjed om at vi skulle få vite resultatet allerede dagen etter, samtidig som vi skulle ha vår første gruppeundervisning i spansk. Resten av studiedagen tilbrakte jeg stort sett i en av hengekøyene på skolen, leste bok og hørte bølgene slå mot stranda. For ikke å glemme bading i bølgene, jeg måtte bare vente på at ped.-studentene skulle bli ferdig med sin undervisning.
Hver dag vi er på studiesenteret får vi lunsj, som egentlig er mer som middag for oss matpakke-nordmennJ Alle som jobber for Kulturstudier her er så søte og snille, man blir lett glad i dem!
Må jo nesten også nevne skoleveien(selv om det kan hende jeg har skrevet om den før), det tar en drøy halvtime fra byen og veien er så humpete som man kan tenke seg, så man får virkelig rista på seg. De driver med veiarbeid på omtrent hele strekningen og vi kan ikke forvente at det blir ferdig mens vi er her, for her er det veldig mañana, mañana på det meste! Det betyr i morgen, i morgen for de av dere som ikke kan spansk… Så man kan ikke akkurat si at ting går fort her og vi fant fort ut at det lønner seg å ha masse tålmodighet hvis man skal ha det fint herJ
Vi har også lært at vi ikke skal klage på norske veier igjen…

Så var det tirsdag, onsdag og torsdag som alle var studiedager. Det var gøy å ha første gruppemøte i spansk, og jeg fikk vite at jeg var kommet i den beste gruppa… Ble litt stolt da, må innrømme det. Var artig at det gikk så bra på språktesten!!!J
Onsdag hadde vi både gruppeundervisning og den første forelesninga, så det ble mye på en gang. Men egentlig er jo ikke 4 timers studier særlig mye da… Og på torsdag hadde vi 2 timers gruppemøte, som måtte utsettes nesten en time fordi bussen fikk tekniske problemer, så vi kom oss ikke til studiesenteret. Men så ble undervisninga flytta og vi ble i byen og tok følge med ped.-studentene til studiesenteret. Jeg var litt usikker på om jeg bare skulle bli i byen men fant ut at det kom til å bli kjedelig å være hjemme i mange timer uten noen andre mennesker rundt meg. Så siden jeg var ferdig med dagens undervisning ble det en rolig dag på stranda. Det var akkurat det jeg trengte for jeg var litt sliten etter dagen før, da spiste jeg middag ute og delte en flaske vin med Milo. Onsdagen var jo en spesiell dag(se forrige blogg), så det var godt å bare være oss to, ha en god samtale og bare føle litt ekstra omsorgJ
Jeg er så heldig som har møtt de gode menneskene jeg har møtt her, jeg føler veldig sterkt at det er her sjelen min skal være i denne perioden av livet mitt..J For det er så godt for meg å være her, å oppleve dette! Den tanken har jeg tenkt veldig ofte i løpet av denne måneden!

Det var så langt jeg kom da jeg drev med bloggskriving forrige søndag… hadde tenkt til å skrive litt mer, derfor sendte jeg ikke ut, men nå har jeg jo fått enda en uke å skrive om, så da blir det ikke mer skriving fra forrige uke…
Men fortsettelse følger forhåpentligvis snart!J

Skrevet av Cecilia9 19:00 Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 5 av 11) Side [1] 2 3 »